foredrag med Sissel Grana

Fredag var jeg på foredrag med den kjente dyretolken Sissel Grana. Foredraget var i Hønefoss, på "Ringvirkning" (Wenche på Nakkerud-skolen som arrangerte). Det var ca førti fremmøtte.

Jeg har alltid, av en eller annen grunn vært skeptisk til dyretolker. Vet ikke helt hvorfor, for jeg trur jo på alt mulig annet "rart" siden jeg selv har opplevd en del. Mulig grunnen er at jeg har hørt om flere episoder hvor folk blir så imponerte når dyretolken sier hesten deres vil ha mer mat eller hunden vil være mer sammen med eieren (!...)

Uansett, dette foredraget hadde jeg lyst til å få med meg. Jeg har lest boka til Grana også, og blant mange som kanskje ikke er like seriøse i yrket, virker hun veldig troverdig.

-Og jordnær virket hun faktisk også. Blid og hyggelig -og spennende å høre på! Hun var veldig engasjert i jobben sin - og sa klart at hun hadde en drømmejobb, med muligheter til å snakke med dyr og treffe mange hyggelige eiere som bryr seg om dyrene sine. Sissel er utdannet rideinstruktør og hundetrener (bla. gått skolen til Turid) og jobbet som dette før hun ble tolk. Hun sier selv hun ikke har spesielle evner- og hun trodde ikke engang så mye på dette før hun dro til tolk med sin egen hund. Det var etter det hun bestemte seg for å lære mer om dette.

Det er mest solskinnshistorier i jobben sa hun, men ellers er sykdom , frykt og smerter også noe hun treffer på. En historie som gjorde litt inntrykk var da hun fortalte om en mann som kom til henne med hunden. Denne fortalte at eieren ikke var snill. Mannen blåste det av først, men da Sissel etter å ha fått bilder i hodet fra hunden, kunne fortelle om eksakte episoder (hvordan det så ut der de var, konkret hva mannen gjorde med hunden og hva hunden følte) ble mannen ganske så spak. Hun trudde ikke han ville bruke vold mot hunden sin igjen..

Selv om de fleste som kommer til dyretolker er snille mot dyra sine, hevdet Sissel at mange mennesker har en veldig arrogant holdning til dyr og glemmer at også de har tanker og følelser. Jeg syns det var veldig bra at hun sa det ikke holdt gå til dyretolk, men at alle plikter lære om dyras natur og språk -samt selvfølgelig gå til dyrlege når det trengs!

Med seg på foredraget hadde hun labradoren sin Bonnie- en svært blid og sjarmerende dame som svinset rundt og hilste og logret til alle. Sissel fortalte hvorfor Bonnie hadde sele -og hvorfor ALLE hunder burde ha sele og ikke halsbånd. (Hun samarbeider da også nært med veterinæren som har forsket på nakkeskader hos hund -og funnet ut at nær 80% har nakkeskader -ofte forårsaket av nettopp halsbånd).

Hun fortalte også (noe jeg visste fra før) at dyr har nærmere kontakt med ånder -og derfor kan vite noe om dyra som har levd i huset/familien før dem. Dyretolkene kan visstnok også prate med døde dyr.

Et veldig spennende foredrag -og tema, så får det jo bli opp til oss selv å velge hva vi vil tro eller ikke.